Tre DMS'er på Helgeland. Sykehus i Mo i Rana.

Vi er ved en korsvei. Dagens sykehusstruktur på Helgeland ble etablert i en tid med en annen samferdsel, annerledes teknologi og kunnskapskrav, og med en demografi som er totalt forskjellig fra i dag. Dagens sykehusstruktur er i ferd med å havarere Helgelandssykehusets økonomi, og innsparingene rammer både de ansatte og pasientene. Dette vil i stadig økende grad gå ut over folks behandlingstilbud, og det er selvsagt uakseptabelt å fortsette slik. 

Jeg tør titulere meg som en rimelig typisk nordlending. Jeg har i flere tiår deltatt i den allmenne dugnaden som blodgiver, og jeg har som brann- og redningsmann i Sivilforsvaret i flere tiår øvd på storskalaulykker sammen med både sykehus og Hovedredningssentralen. Jeg mener å kjenne vår beredskap godt over middels. Jeg har vært gjennom ulykker, alvorlig sykdom og premature barnefødsler, jeg har benyttet ambulanser og ambulansefly, og jeg fått både gips og bandasjer. Hver gang er det møtet med sykehusenes mennesker som huskes.

Jeg tilhører ikke noe politisk parti, og jeg skal verken populariseres, nomineres eller velges. Jeg tilhører ingen fagforening eller annen interesseorganisasjon, og ingen i nær familie er ansatt ved noe sykehus. Jeg er kun en bruker av de regionale spesialisthelsetjenestene på Helgeland og i Nord-Norge, og jeg uttaler meg utelukkende som det.

Illustrasjonsfoto: Jafar Ahmed/Unsplash

Et kappløp uten vinnere

Sykehus er ikke signalbygg med kostbare glassfasader. Et sykehus er de ansatte og deres faglige dyktighet, og vi vet alle at denne kompetente arbeidskraften er en stadig mer begrenset ressurs. I følge Helse Nord er hver femte hele stilling (20 prosent) i foretaket bemannet ved bruk av overtid eller med innleie av dyre vikarbyråer. Hundretalls millioner kroner som var ment til å gi nordlendinger et godt behandlingstilbud, ender i stedet i lommene hos eierne av vikarbyråene, ofte i utlandet.

Helsesektorens konkurranse mot andre kritiske samfunnsfunksjoner er vanskelig, og konkurransen om arbeidskraft kan ikke vinnes med et lønnskappløp. Helseforetakene må slik Helse Nord har lagt opp til, tenke nytt, omstrukturere og tilpasse sin virksomhet etter langt mer krevende betingelser enn vi har hatt de siste femti årene.

Jeg støtter Helse Nords tanker om etablering av en ny sykehusstruktur, rett og slett fordi Helse Nord i dag ikke har andre alternativer. Det er verken hender, hoder eller kroner nok til å opprettholde dagens struktur, og det kommer ikke til å bli bedre. Helse Nord må derfor i langt større grad utføre sine oppgaver gjennom flere distriktsmedisinske sentra etter modell fra bl.a. Alta og Brønnøysund. Det betyr at færre enheter enn i dag vil defineres som sykehus.

Jeg er bosatt i Mo i Rana, og Helgelandssykehuset er mitt nærmeste akutt- og behandlingstilbud. Dagens sykehusstruktur på Helgeland med tre sykehus i Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana er ikke lengre bærekraftig, verken bemanningsmessig eller økonomisk. Uten en strukturendring vil Helgelandssykehusets økonomi havarere, dyktige fagfolk slite seg ut og forsvinne, og folk på Helgeland vil stå tilbake med et dårligere behandlingstilbud enn andre innbyggere i landet.

Ingen god utvikling

Helse Nords sydligste helseforetak har mange av de samme utfordringene som hos Finnmarkssykehuset. De stadig mindre barne- og ungdomskullene har allerede satt sitt preg på antall søkere til helsefaglige studier, og utviklingen er negativ. De neste tjue årene vil situasjonen forverres. 

Diagram 1: Helgeland endres raskere enn mange aner

Utrede, utrede, utrede, mens pengene renner ut

For tolv år siden fikk Helse Nord i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å forberede Nord-Norges helseforetak for fremtidens utfordringer. Denne oppgaven ble broderlig fordelt på sykehusene i landsdelen, og på nyåret i 2013 fikk Helgelandssykehuset følgende oppdrag:

"Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med kommunene, samt styrke forskning, fagutvikling og utdanning."

De mest fantasirike så dermed for seg nye milliardbygg med helikopter på taket og båthavn i kjelleren, men underveis har milliardene blitt brukt på utredninger og stadig dyrere vikarbyråer. Sjansene for nye og prangende bygg er år for år blitt mindre og mindre, og i dag er mulighetene for nye sykehusbygg på Helgeland helt borte.

Siden 2013 har innbyggerne på Helgeland sett få eller ingen resultater, bare et utall av lidelseshistorier og krav om nye utredninger. Styremedlemmer hos Helgelandssykehuset har kommet og gått, og hvor mange direktører som har gitt opp underveis er det ingen som kan fortelle på sparket.

Oppdraget ovenfor er verdt å lese to ganger. Helgelandssykehusets oppdrag handler utelukkende om helse og behandlingstilbud. Å bedrive næringsutvikling og å styrke sysselsetting og bosetting, er fremdeles et oppdrag for Innovasjon Norge, SIVA, fylkeskommunen og kommunale næringsetater. Helse Nord og Helgelandssykehuset har, forståelig nok, ikke fått økonomiske midler til slike oppgaver.

Nye oppgaver

For et år siden, 9. november 2022, fikk Helse Nord ny beskjed fra sin eier. Oppgaven var å få helseforetakets virksomhet i Nord Norge tilpasset den virkelighet foretaket var omgitt av. Sykehusets eier så som de fleste andre, at pengene rant ut i strie strømmer og havnet helt andre steder er der de var tiltenkt. Nord-Norge var blitt et paradis for vikarbyråene.

Ledelsen satte raskt i verk et omfattende omstillingsarbeid, og det er dette arbeidet som skaper mye støy i avisene, hos enkelte politikere og i sosiale medier:

Faksimile fra Helse Nords nettside

Færre fødsler på Helgeland

I følge SSB ble det i de fem årene 1992 - 1996 født i snitt 1106 barn per år på Helgeland. De fem årene 2018 - 2022 var gjennomsnittet falt til 669. Det er en reduksjon på 40 prosent, og det innebærer en tilsvarende reduksjon på erfaringsbasen for jordmødre, fødselsleger og andre ved Helgelandssykehusets fødestuer og fødeavdelinger. I 2022 ble det født bare 631 barn på Helgeland. Det lave antallet fødsler gjør de ansatte mer sårbare, og erfaring fra stadig færre fødsler bidrar ikke til å styrke kvinners og nyfødtes pasientsikkerhet.

Diagram 2: Mer enn 40 prosent færre fødsler på Helgeland

Det umulige mulig

Jeg lar seg imponere av banebrytende forskning og teknologisk utvikling. Dette gjør at vi som pasienter de neste tiårene kan få oppleve et enda mer mirakuløst behandlingstilbud enn de vi har lagt bak oss. Stordata, kunstig intelligens og robotteknologi er bare noe av det som vil prege sykehusene de neste årene. Men dersom folk på Helgeland skal nyte godt av denne utviklingen må Helgelandssykehuset være like attraktiv som andre sykehus, og ha evnen til å rekruttere spesialistene med den nye kunnskapen. 

Den stadig mer spisse spesialiseringen medfører at vi som pasienter også må akseptere behandling ved andre sykehus utenfor Helgeland, i noen tilfeller også utenfor landsdelen, f.eks. Rikshospitalet.

Helgelandssykehusets mest krevende oppgave de neste tiårene vil være å rekruttere bemanning. Rekrutteringen er helt avgjørende for samtlige innbyggeres behandlingstilbud, og er særdeles viktig for den akuttmedisinske beredskapen på Helgeland. 

Illustrasjonsfoto: Øystein Bentzen

Akuttmedisin er utdanning, øvelser og et samkjørt teamarbeid, om igjen og om igjen. Slike livsviktige team kan ikke baseres på vikarer eller nyutdannede med begrenset erfaring. Det akuttmedisinske miljøet må være ressurssterkt. Ved akutt sykdom eller ulykke hjelper det lite å ha et sykehus 200 meter unna dersom relevant bemanning mangler. 

Ikke overlat problemene til neste generasjon

Helgelandssykehusets fremtid må tilpasses virkeligheten, og foretaket må være skodd for det faktum at dagens utfordringer ikke vil bli bedre de neste tiårene. Helse Nords ledelse og styre må evne å tenke langsiktig, og ikke skyve problemene på Helgeland videre til dagens altfor få ettåringer (diagram 3).

Diagram 3: Antallet barn og unge minker raskt

Ny sykehusstruktur, 3 + 1

For å kunne sikre spesialisthelsetjenester av høy sikkerhet og kvalitet til befolkningen på Helgeland, må det etableres en ny og bærekraftig sykehusstruktur. Denne bør bestå av tre DMS’er lokalisert i Brønnøysund, Sandnessjøen og Mosjøen, samt akuttmottak, primære kirurgi, føde- og behandlingstilbud i Mo i Rana. Dette vil gi Helgelandssykehuset best forutsetninger for å de neste 25 - 30 årene kunne rekruttere leger, spesialister, jordmødre, sykepleiere og annet nøkkelpersonell.

Mo i Rana er Trøndelag og Nord-Norges fjerde største by. Fagmiljøet ved sykehuset på Selfors må i en ny struktur styrkes, gjøres mobilt og enda mer digitalt. Kvaliteten ved de tre DMS’ene avhenger av et nært og sammensveiset samarbeid med fagmiljøet i Mo i Rana.

Antallet fødsler på Helgeland er lavt, bare 631fødsler i 2022, fordelt på to fødeavdelinger og én jordmorstyrt fødestue. Til sammenligning mottar fødeavdelingen ved sykehuset i Levanger rundt 900 barn i året, det samme som kvinneklinikken i Bodø. Hensynet til både fødende og nyfødte tilsier at Helgelands primære fødeavdeling må være i Mo i Rana hvor mulighetene for rekruttering av fast ansatte jordmødre og fødselsleger er best, samtidig som kapasiteter i kirurgi er nært tilgjengelig.

Helgelandssykehusets DMS i Brønnøysund bør styrkes som jordmorstyrt fødestue, samtidig som de kommunale jordmortjenestene med følgetjeneste rundt om på Helgeland må dimensjoneres tilstrekkelig. Barseltilbudet ved DMS'ene i Mosjøen og Sandnessjøen bør utvikles etter modell fra Helse Midt-Norges samarbeid med Røros kommune.

Helse Nords framdriftsplan for endringer i funksjons- og oppgavdeling

Til Helse Nords pågående utredningen av endringer i funksjons- og oppgavedeling gir arbeidsgruppe 1 følgende beskrivelse av akuttmottaket i Sandnessjøen:

"Det er store utfordringer med mangel på intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere og anestesileger. Det er spesielt utfordrende å rekruttere ferdig utdannende legespesialister og spesialsykepleiere. Intensivenheten har grunnet knapphet på intensivsykepleiere drevet oppgaveglidning fra intensivsykepleiere til sykepleiere gjennom flere år. Slik situasjonen er nå er det ikke mulig å utøve mer oppgaveglidning fra intensivsykepleiere til sykepleiere. Dette gjør at en ved rekruttering og utlysning av stillinger nå kun søker etter kompetanse som intensivsykepleier eller anestesisykepleier."

Disse utfordringene overrasker ikke, og dette er selvsagt både en stor belastning for de ansatte og lite tilfredsstillende for dagens akuttmedisinske tilbud på Helgeland. Vel vitende om at ungdomskullene raskt vil minke, er det innlysende at dagens utfordringer vedr. rekruttering i Sandnessjøen vil bli verre. For å ivareta pasientsikkerheten på Helgeland må Helse Nord etablere et akuttmottak i Mo i Rana med et utviklingshorisont på minimum 25 år.

Luftambulansen på Helgeland må styrkes iht endret sykehusstruktur, og det må vurderes å gi basen en mer sentral lokalisering i Sandnessjøen. Ny flyplass i Mo i Rana i 2025 med Avinors aller mest avanserte instrumentering, vil bedre innflygingen for både fly og helikopter.

Det psykiatriske behandlingstilbudet på Helgeland er jeg mer usikker på. I Mosjøen har de vært dyktige og bygd opp et godt og stabilt fagmiljø, samtidig som fagmiljøet ved klinikk for psykisk helse og rus i Mo i Rana fungerer etter intensjonene. Helse Nords arbeidsgruppe 2 foreslår en forsterkning av de psykiatriske poliklinikkene i Sandnessjøen og Brønnøysund, og jeg ser at dette får støtte fra de lokale fagmiljøene. Derimot har forslaget om å flytte døgnenheten fra Mosjøen til Mo i Rana møtt motbør i de samme fagmiljøene, og jeg sliter også med å se hensikten.

Statlig støtte til DMS-kommunene

Helseforetakets eier må i langt større grad stimulere til en ny sykehusstruktur ved å støtte DMS-kommunene økonomisk for sin vertskapsrolle. Samtidig må bruken av digital diagnostikk og behandling ved DMS'ene intensiveres. En operasjonsrobot må settes i drift ved sykehuset i Mo i Rana. Den avanserte roboten til mellom 20 og 25 millioner kroner, er gitt som gave fra lokal innsamling.

Styrking av rekruttering til barselomsorg

God rekrutteringen av jordmødre, gynekologer og pleiere til barselomsorg er, logisk nok, avhengig av god grunnbemanning og et utviklende fagmiljø med tilstrekkelig antall fødsler. 

Illustrasjonsfoto: Aditya Romansa/Unsplash

De siste fem årene er det i snitt født færre enn tretten barn per uke totalt på Helgeland, fordelt på to fødeavdelinger og én fødestue. På St Olavs fødselsklinikk i Trondheim ligger snittet for klinikken på mer enn 70 fødsler per uke, og det sier seg selv at erfaringsbasen for de ansatte ved St Olavs blir en helt annen.

For å kunne styrke rekrutteringen til barselomsorg på Helgeland i et 25 års perspektiv, bør Helgelandssykehusets fødeavdeling som nevnt legges til Mo i Rana. Det har i en årrekke vært normalt at tvilling-/flerlingsvangerskap på Helgeland planlegges for fødsel ved Nordlandssykehuset i Bodø. Slik bør fastlege og kommunal jordmortjeneste i tett samråd med gynekolog hos Helgelandssykehuset, planlegge andre svangerskap for fødsel i Mo i Rana. 

Reiseavstander for fødende er kjent fra mange land, blant annet Canada, Australia og Sverige. I svenske Norrbotten og Västerbotten har man de samme utfordringene med å rekruttere personell som i Nord-Norge. Fødeavdelingen ved sykehuset i Lycksele så man seg i fjor høst nødt til å stenge, og gravide i Hemavan og Tärnaby (ved riksgrensen) henvises derfor til Skellefteå og Umeå. Lengre nord, i Norrbotten, er det bare to fødeavdelinger igjen, i Gällivare og Luleå. For enkelte innebærer dette kjøreavstander på 40 mil én vei.

En ambisiøs norsk målsetting om lav barnedødelighet har gått i retning av sterkere fagmiljøer og større erfaringsbaser. Av noen er dette betegnet som en uønsket sentralisering, men Norge har i følge FN-sambandets oversikt, nådd verdens laveste barnedødelighet, det halve av land som Danmark og Tyskland. 

Kommunene på Helgeland bør etter et stykkpris-prinsipp gå sammen om å leie plass ved et barselhotell for fødende med lang reisevei. Helgelandssykehuset, kommunene og de gravide er nødt til å tenke helt nytt og finne nye løsninger. De løsningene vi i dag har på Helgeland er ikke lengre bærekraftige.

Oversikten nedenfor viser antall fødsler i de ulike kommunene på Helgeland i femårsperioden 2018 - 2022. Det er viktig å merke seg at tallene er i en kraftig fallende tendens, særlig for småkommunene. I 2022 ble 655 nye helgelendinger født, hvorav 631 ble født ved Helgelandssykehuset. Differansen skyldes i all hovedsak flerbarnsfødsler ved Nordlandssykehuset i Bodø, fødsler i Namsos og hjemmefødsler. Innbyggerne i Bindal kommune sokner i all hovedsak til Helse Nord-Trøndelag, Namsos.

Diagram 4: Det er for få fødsler på Helgeland

De siste fem årene (2018-2022) har 70 prosent av de nyfødte på Helgeland vært bosatt i en av de fem største kommunene. Alle de fem kommunene hadde mer enn 200 nyfødte i perioden. Til sammen bidro de fem kommunene med 2 563 nyfødte i femårsperioden, og av disse har 45 prosent bostedsadresse i Rana kommune (diagram 5).

Blant de tretten minste kommunene er det bare Leirfjord som har flere enn 100 nyfødte i femårsperioden.

Diagram 5: De fem største kommunene på Helgeland

19 700 innbyggere i minus

Helgeland har i flere tiår opplevd stor fraflytting, særlig av ungdom, og mest preget er de minste kommunene. Kommunene Bindal, Vevelstad og Rødøy har de siste 25 årene mistet 25 - 30 prosent av sine innbyggere. 

Hele Helgelandsregionen har siden 1998 samlet sett hatt en reduksjon av innbyggertallet på 2,5 prosent. I samme periode har landet som helhet hatt en vekst på 24,7 prosent, og innbyggertallet har økt med 1,1 millioner. Dersom Helgeland skulle hatt tilsvarende vekst ville regionen fått 19.700 flere innbyggere i perioden, og i dag hatt et innbyggertall på nærmere 100.000.

Innvandring har i flere kommuner vært en verdifull berikelse (diagram 6), men også en statistisk erstatning for lokal ungdom som har valgt å bosette seg andre steder. Innvandringen består både av yrkesinnvandring, flyktninger og asylanter. For mange innvandrere er bosettingen midlertidig.

Diagram 6: Noen kommuner har stor andel midlertidig bosetting

Stadig færre foreldre = Færre fødsler

Mangelen på attraktive studiesteder har sendt titusenvis av unge ut av regionen, og andelen som har returnert har ikke vært stor nok til å opprettholde historiske fødselstall. På Helgeland er det langt færre unge i fruktbar alder enn tidligere.

For å illustrere nedgangen er det verdt å merke seg at antallet 30-årige kvinner på Helgeland har gått ned fra 532 kvinner i 1998 til bare 446 kvinner i 2023, det vil si en reduksjon på 25 år som nærmer seg 20 prosent, altså hver femte kvinne. I tillegg har samlet fruktbarhetstallene i Norge gått ned fra 1,8 i 1998 til bare 1,4 i 2022. Det er svært urovekkende for fremtidige fødselstall i mange av kommunene.

Illustrasjonfoto: Helgeland har mistet hver femte 30-årig kvinne siden 1998

Færre foreldre og lavere fruktbarhetstall i regionen vil være en svært viktig og begrensende rammebetingelse for Helse Nords valg av strukturendring. Helse Nord må være bevisst på at dagens aldersgruppe 0-19 år kommer til å være Helgelandssykehusets primære rekrutteringsgrunnlag de neste 25 - 30 årene. 

Utfordringene på Helgeland har klare paralleller til de utfordringene som Helse Nord må håndtere i Finnmark til daglig (diagram 7).

Diagram 7: Helgeland og Finnmark har flere paralleller

Samhandling i praksis
Dagens tre sykehus på Helgeland risikerer å på flere fagområder å bli en belastende konkurrent om arbeidskraft med respektive kommuner. Dette er Helse Nord nødt til å ta hensyn til i sine vurderinger.

En fullbemannet kommunal helsetjeneste er iht samhandlingsreformen er forutsetning for bærekraftig økonomisk drift av Helgelandssykehuset.  Det er derfor avgjørende at Helgelandssykehuset i sine planer for rekruttering de neste 30 årene tar hensyn til kommunenes store utfordringer med en stadig mer pleietrengende befolkning.

Helse- og sosialsektoren over hele landet står foran et krevende generasjonsskifte. I mange av sykehuskommunene er aldersgruppen 0-19 år altfor liten sammenlignet med dagens samlede antall sysselsatte i helse- og sosialtjenester, i og utenfor helseforetaket. 

Diagram 8: Tabellen viser sykehus med fødeavdeling og akuttfunksjoner. Listen med sykehus er hentet fra Wikipedia.

Som diagram 8 viser er Helgelandssykehuset Sandnessjøen det sykehuset i landet som de neste 25 årene vil ha størst utfordring for å rekruttere nye arbeidstakere fra egen kommune. Fremtidsutsiktene for Helgelandssykehuset i Sandnessjøen er med andre ord svært krevende. 

I Alstahaug kommune er aldersgruppen 0 - 19 år på 1.553 personer. Av dette er aldersgruppen 10 - 19 år på 825 innbyggere, mens tilsvarende gruppe 0 - 9 år bare er på 728 innbyggere. Differansen mellom de to gruppene er på nær hundre barn/ungdommer, og dokumenterer en negativ utvikling over tid. At situasjonen er krevende illustreres ved at aldersgruppen 50 - 59 år er på 1.093 personer, altså 268 personer flere enn i den aller yngste aldersgruppen (diagram 9). 

Dette alene vil kunne skape store utfordringer for Alstadhaug kommunes omsorgstilbud om 15 - 20 år, og vil gjøre utfordringene med å i tillegg rekruttere for et sykehus i Sandnessjøen til en nesten uhåndterlig oppgave. Arbeidsmarkedsregionen som også består av kommunene Herøy, Dønna og Leirfjord har samlet sett vel så store utfordringer med rekruttering til sitt kommunale omsorgstilbud som Alstahaug fram mot 2050.

Det er verdt å merke seg at i Vefsn, som i dag har en avdeling av Helgelandssykehuset uten akuttmottak og fødeavdeling (Mosjøen), er aldersgruppen 0 - 19 år på 2.800 personer.

Diagram 9: Urovekkende utvikling i Alstahaug

Generasjonsskiftet i helse- og sosialsektoren

For at et generasjonsskifte skal kunne gjennomføres må det logisk nok være et relevant samsvar mellom antallet sysselsatte og aldersgruppen under 20 år (diagram 10). Det er denne unge aldersgruppen som de neste 25 årene skal avløse blant andre de helse- og sosialansatte som trer inn i pensjonistenes rekker, eller som av ulike grunner velger å skifte yrke eller å forlate Helgeland.

Diagram 10: Generasjonsskiftet innebærer påfyll av ny arbeidskraft

Attraktiv arbeidsgiver

For innbyggerne på Helgeland er det avgjørende at Helgelandssykehuset makter å konkurrere med andre helseforetak i landet. Det er derfor av stor betydning at Helgelandssykehuset kan tilby attraktive stillinger for fagpersoner fra andre deler av landet. 

Denne attraktiviteten som arbeidsgiver vil bestå av mange elementer. I tillegg til et utviklende fagmiljø med et relevant pasientgrunnlag, vil sykehusets attraktivitet være sterkt knyttet til:

• Relevant arbeid for samboer/ektefelle
• Godt og variert boligmarked
• Botrivsel med godt kultur- og fritidstilbud for voksne og barn
• Et tillitsvekkende skoletilbud
• Kort arbeidsvei
• Et godt samferdselstilbud inn og ut av regionen

Arbeidsmarkedet i Mo i Rana er det største og mest varierte på Helgeland (diagram 11), og rekrutterer allerede i dag høyt spesialiserte fagfolk fra både inn- og utland. En stadig mer avansert industri i kombinasjon med Nasjonalbibliotekets spesialavdeling og et generelt høyverdig og bredt teknologisk miljø for informasjonsteknologi og kunstig intelligens, utgjør et arbeidsmarked som indirekte styrker Helgelandssykehusets rekruttering.

Statens Innkrevingssentral med 370 ansatte samler noen av landets fremste spesialister på juss, skatt og økonomi, samtidig som EVRYs produksjon og døgnkontinuerlige kontroll av betalingskort til daglig sysselsetter rundt 300 spesialister på et annet høyteknologisk område.

I Mo Industripark arbeider til daglig 2.300 ansatte i ca 115 bedrifter, mange av de verdensledende på siden områder, og i tillegg er Mo i Rana et logistikk-nav med E6/E12, jernbane og en industrihavn som sysselsetter fagfolk på en rekke områder.

Forsknings- og laboratoriemiljøet består av blant andre SINTEF Helgeland, Nordlandsforskning, Senter for industriell forretningsutvikling (SIF), Nemko Molab og Miljøteknikk Terrateam. Nord Universitet og UiT er sammen om Campus Helgeland midt i byen, i samme bygg som Kunnskapsparken Helgeland.

For mange av de tekniske fagområdene innen drift, IKT, økonomi og vedlikehold vil Helgelandssykehuset kunne rekruttere spesialister i Mo i Ranas arbeidsmarked uten at disse trenger å flytte ut av kommunen sammen med livsledsager og familie.

Diagram 11: Arbeidsmarkedet i byene og tettstedene

Boligmarked for unge tilflyttere

En viktig årsak til at Mo i Rana har maktet å unngå den dels massive fraflytting fra Helgeland, og samtidig lyktes å rekruttere arbeidskraft til stedets varierte arbeidsmarkedet, er det lokale boligmarkedet og den store andelen av rimelige boliger for unge i etableringsfasen.

Mo i Rana har nær 2 250 blokkleiligheter i markedet (diagram 12), og disse er av varierende størrelse tilpasset både enslige og barnefamilier. Generelt for samtlige borettslag er høy standard på fellesområder og godt vedlikehold. Blokkbebyggelsen ligger i kort avstand fra sykehuset, det ene borettslaget (234 leiligheter) ligger rett over veien til sykehuset. Det borettslaget med blokkleiligheter som ligger lengst fra sykehuset, har en kjøreavstand på seks minutter. I tillegg finnes flere borettslag i Mo i Rana med rekkehus og firemannsboliger.

Diagram 12: Boligmarkedet er essensielt for rekrutteringen

Svekket norsk krone gjør lokal ungdom mer verdt

Kronekursen er kraftig svekket de siste årene, og dette er av analytikere spådd som et langvarig valutanivå. Det gjør det mindre attraktivt for arbeidskraft fra EU-området å periodevis arbeide i Norge. På ti år er en norsk lønn halvert i verdi opp mot euro og flere andre valutaer.

Valutaendringen gjør norsk og lokalt rekruttert arbeidskraft enda mer verdifull for Helse Nords økonomi i årene som kommer. Valutaendringen i seg selv er dermed et viktig moment for å styrke fagmiljøene der hvor helseforetaket har best forutsetninger for å rekruttere de neste tiårene. Helgelandssykehuset gjør allerede et aktivt og godt arbeide rettet mot lokal ungdom, og dette arbeidet må videreføres og intensiveres.

Økonomisk kontroll = Økt grunnbemanning

En bedre tilpassing av sykehusstrukturen til den virkeligheten som i dag omgir sykehusene, vil bidra til å styrke Helgelandssykehusets økonomistyring. Et mer forutsigbart kostnadsbilde gjør budsjettering og drift mer i tråd med Helse Nords oppdrag. Redusert bruk av vikarbyråer vil gi foretaket økonomi til å styrke grunnbemanningen, og dette vil igjen bedre rekrutteringen av fagfolk og hindre vakante stillinger. Disse målene vil bidra til å gjøre landsdelens sykehus til gode og langsiktige arbeidsgivere. 

 

I sum vil dette sørge for spesialisthelsetjenester av høy sikkerhet og kvalitet til befolkningen på Helgeland.

Det er ikke bygninger og postadresser som skaper et sykehus. 

Et sykehus er flinke og dedikerte ansatte som gleder seg til å gå på jobb.