Ikke et ord fra ressursgruppens anbefaling ble fulgt. I stedet valgte styrene i Helgelandssykehuset og i Helse Nord å gå inn i rollen som en gjenfødelse av fortidens Distriktenes Utbyggingsfond, og vektla én kommunes næringsutvikling og sysselsetting framfor hensynet til folks fremtidige spesialisthelsetjenester. Med helseministerens velsignelse ble det etablert et vikarparadis på en øy på Helgelandskysten, stikk i strid med alle prognoser for fremtidig rekruttering. Det mest overraskende er at ikke Statsrevisoren ikke har slått hardere ned på vedtaket. Vedtaket vil koste fellesskapet utallige milliarder, og aksjonærene i vikarbyråene kan trygt sikte mot ny postadresse i Sveits.
Mandatet for den eksterne ressursgruppens arbeid ble gitt i 2018, og det var å bruke sin samlede kompetanse og erfaringer fra andre sykehusprosjekter i sin vurdering av framtidig struktur og lokalisering i Helgelandssykehuset. Ingen av disse fagfolkene og spesialistene hadde bindinger til Helgeland, og medlemmene var utpekt av et annet helseforetak, Sykehusbygg HF.
Gruppens arbeid skulle resultere i en rapport med anbefaling av struktur og lokalisering. Rapporten skulle i henhold til bestillingen, utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget når styrene i Helgelandssykehuset og i Helse Nord skulle behandle saken og endelig beslutning om veien videre skulle fattes.
I forordet til sin rapport skriver ressursgruppen at de også hadde merket seg daværende administrerende direktør, Lars Vorlands kommentar til styret. (Helse Nord - styresak 69-2018):
"Forventningen til den eksterne ressursgruppens arbeid er at den skal gi sykehusfaglige råd, basert på en uhildet betraktning av hva som er det beste for Helgelandsregionen. Langsiktig sykehusstruktur på Helgeland har stor betydning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten på Helgeland, og den har også stor politisk interesse. Det er av avgjørende betydning at fremtidige beslutninger tas på et solid helsefaglig grunnlag."
Helse Nords daværende direktør hadde altså presisert at denne uhildede betraktning var viktig, og at ledelsens og styrets beslutninger skulle tas på et solid helsefaglig grunnlag.
Utpekte medlemmer
Ressursgruppens medlemmer hadde ingen bindinger til Helgeland, og gruppen var ikke utpekt av verken Helgelandssykehuset eller Helse Nord. Den oppgaven var gitt til Sykehusbygg HF.
Ressursgruppen hadde følgende sammensetning:
- Helge Torgersen - direktør ved Deloitte, spesialist i anestesiologi, bedriftsøkonom (leder av gruppen)
- Arne Ketil Hafstad - tidligere leder av regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF
- Liv Haugen – seniorrådgiver medisin, sykehusplanlegger, Sykehusbygg HF
- Tor Medalen - professor, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU
- Andreas Moan – prosjektdirektør, Helse Sør-Øst RHF, lege og PhD
- Aud Tennøy - forskningsleder, Transportøkonomisk institutt, siv. ing. og PhD
- Geir Tollåli - fagdirektør, Helse Nord RHF, spesialist i gastroenterologi
- Brynjulf Ystgaard - overlege, spesialist i gastroenterologisk kirurgi, gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital HF
I tillegg deltok Ulrich Spreng, direktør ved Deloitte, spesialist i anestesiologi, PhD, i rollen som innleid prosessveileder.
Bakgrunn for arbeidet
Samfunnsøkonomisk Analyse AS hadde i januar 2018 levert en rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet
der de så nærmere på de trendene i demografien og hvilke konsekvenser dette ville kunne få for
fremtidige bemanningsbehov. Av de relativt sikre trendene i rapporten ble det pekt på at urbaniseringen forventes å fortsette, og den forventes å være sterkere for yngre personer enn for eldre.
Ressursgruppen gikk analytisk til verks og gjorde et nøye studie av prognosene for Helgelands befolkningsutvikling.
 |
| Faksimile fra den eksterne ressursgruppens rapport |
Som en beskrivelse av prognosene skriver ressursgruppen:
Både i forhold til Helse Nord og spesielt landet som helhet, har regionen en stadig fallende
forsørgerbrøk (definert som forholdet mellom yrkesaktive og pensjonister). Dette betyr at mens
de som potensielt skal motta helsetjenester, stadig blir flere, blir de om potensielt skal yte
helsetjenester, forholdsvis færre. Basert på dette tallmaterialet vedtok det regionale
samarbeidsutvalget mellom Helse Nord RHF og KS følgende i sitt møte i januar i år: «Regionalt
samarbeidsutvalg ser det som viktig at disse analysene vektlegges tungt i pågående
planarbeid, både i kommunene, i spesialisthelsetjenestene og i samhandlingen mellom
nivåene».
Om få år er situasjonen den samme over hele landet, og Helgeland vil ikke kunne trekke til seg arbeidskraft fra andre regioner. De minste kommunene på Helgeland vil trenge hver eneste mulige pleiende hånd til sitt voksende behov for pleie og omsorg. Å plassere et sykehus midt i dette arbeidsmarkedet er hårreisende, og en katastrofe for de pleietrengende.
Valutaendringene gjør at en norsk årslønn er lite attraktiv for utenlandsk arbeidskraft, og i de nordiske landene er behovet for helsepersonett minst like stort.
Helgelandssykehuset må derfor basere sin rekruttering på lokal oppvoksende ungdom. Ikke et eneste sted i landet er forutsetningene for slik lokal rekruttering dårligere enn i Sandnessjøen.
Ressursgruppen konkludere i sin rapport at rekruttering representerer en kritisk utfordring for Helgelandssykehuset. Behovet for helsepersonell øker samtidig som antallet unge går ned. Netto innenlandsk flytting for Helgeland beskrives som negativ. Ressursgruppen peker også på det faktum at kampen om helsepersonell mellom sykehus og kommunene også er sterkt økende.
Samtidig presiserte ressursgruppen at rekruttering gjelder for langt mer enn leger og sykepleiere, og pekte på det økende behovet for fysikere, informatikere, teknologer, biostatistikere og ingeniører. Samtidig ville Helgelandssykehuset måtte møte et økende behov for personell innen logistikk, merkantile tjenester, service, kommunikasjon, informasjon og veiledning.
Hva inneholdt ressursgruppens anbefaling?
Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver at et stort akuttsykehus skal ha et befolkningsgrunnlag på minst 60.000 - 80.000 innbyggere. I internasjonal litteratur antyder at et sykehus bør ha et sengetall på rundt 200 for å kunne tilby den kjernen av tjenester som karakteriserer et akuttsykehus. I Norge har vi 2,1 somatiske senger per 1 000 innbyggere. 200 senger tilsvarer derfor et opptaksområde på rundt 100.000.
Sitater fra ressursgruppens konklusjonRessursgruppens anbefaling er at Helgelandssykehuset skal ha ett akuttsykehus. Begrunnelsen er befolkningsstørrelse og muligheten for å rekruttere og beholde et kompetent, robust og stabilt fagmiljø. Ressursgruppen har ikke vektet geografi og avstands-/værutfordringer som så tungt at det tilsier at man skal følge Nasjonal Helse- og sykehusplan sin alternative løsning med befolkningsgrunnlag mindre enn 60.000-80.000 i et akuttsykehus.
Ressursgruppen foreslår at en plassering av et stort akuttsykehus i enten Mo i Rana eller Sandnessjøen legges til grunn i det videre planarbeidet i Helgelandssykehuset. I valget mellom disse alternativene er ressursgruppens flertalls samlede vurdering at forholdene ligger best til rette for en slik etablering i Mo i Rana. Det erkjennes at plasseringen gir utfordringer, men disse vurderes som håndterbare.
I vurderingen av Mo i Rana som stedet for det store akuttsykehuset, legger ressursgruppen
avgjørende vekt på følgende forhold; Byen fremstår som det mest attraktive alternativet når det
gjelder muligheten til å rekruttere personell (hovedsakelig som en følge av at Mo i Rana er
vesentlig større enn de andre byene), plasseringen gjør at den største andelen av befolkningen når
sykehus innen en time etter en akutt skade/sykdom, Rana kommune har hatt og forventes å
fortsatt ha en positiv befolkningsutvikling og sist men ikke minst, fordelen med en etablering nær
det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet i interimsperioden frem til nytt sykehus står
ferdig og med tanke på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye fasiliteter.
Til ingen nytte?
Helse Nord har i høst fått i oppdrag fra sin eier, helseminister Ingvild Kjerkol, å snu hver stein i landsdelen for å gjøre det nordnorske helseforetakets drift mer bærekraftig, ikke minst økonomisk. Kjernen i oppdraget er en spesialisthelsetjeneste av høy kvalitet innenfor de rammene helseforetaket har til rekruttering.
Denne bestillingen er tydelig og avviker sterkt fra den mangelfulle helsepolitikken landsdelen opplevde under Bent Høies tid i departementet. Statsrådens bestilling er en soleklar beskjed om å gi høy vektlegging av innholdet i nettopp den eksterne ressursgruppen rapport. Kanskje arbeidet ikke var forgjeves likevel? Kanskje også Helgeland kan ende med en spesialisthelsetjeneste med en bærekraftig fremtid?
Kommentarer
Legg inn en kommentar