Lofotpostens faktaresistens

Dersom Lofotposten hadde vist aktiv motstand mot å formidle fakta når det gjelder de godt varslede klimaendringene, så ville de færreste tatt redaksjonen seriøst. Men når det gjelder massivt dokumenterte fakta for demografiske endringer i landsdelen, så velger redaksjonen å vende ryggen til, og kaster seg i stedet ut i en kampanjejournalistikk om sykehus og livsviktige helsetjenester som minner mest av alt om fotballreportasjer. Fiendebilder males med brei pensel og folk henges ut, og på Facebook herjer folkedomstolen hemningsløst.

Demografiske endringer vil kunne gjøre situasjonen for helsepersonell uholdbar

Dersom Lofotpostens redaksjon hadde tatt veien innom nettsidene hos Statistisk Sentralbyrå så ville de blitt akkurat like bekymret som ledelsen i Helse Nord og som foretakets eier. Samme år som mange av Helse Nords nyansatte ble født, 1998, ble det født 6.212 barn i Nord-Norge. Likevel ble det allerede før tusenårsskiftet advart mot en kommende krise i helsevesenet.

Og som ventet, - 25 år senere er den varslede bemanningskrisen et faktum, en krise som gjelder både hos sykehusene og kommunal pleie- og omsorgssektor. Dette er en krise som deles med kraftbransjen, transportnæringen, havbruksnæringen og de fleste andre viktige næringene for landsdelen. Det er rett slett mangel på yrkesaktive nordlendinger.

Siste helårstall er fra fjoråret, og de viser at i 2022 ble født bare 4184 barn i landsdelen. Det er skremmende 2000 færre barn enn for 25 år siden. Det er disse ungene skal om bare 15-16 år skal ta sine yrkesvalg og gå stegene mot en påfølgende universitetsutdannelse.

Selvsagt er det variasjoner fra år til år, og pandemien medførte en liten oppgang. Men dersom vi utvider søket hos SSB til aldersgruppen fem år eller yngre, så vil man se at denne aldersgruppen i Nord-Norge er redusert med en tredjedel på de samme 25 årene. Dersom dette hadde vært like godt dokumenterte klimadata så ville samtlige dieselbiler blitt sperret inne.

Situasjonen for Nordland skiller seg lite fra resten av landsdelen

- Dette gjelder ikke oss, hevder enkelte klimaskeptikere mens de studerer utetemperaturen.

Langt på vei hevder Lofotposten det samme, og nekter å erkjenner at også Lofoten er på rasende full fart inn i en demografisk krise som bør skremme alle med håp om fremtidig pleie og omsorg.

Ifølge SSB er aldersgruppen fem år eller yngre i Lofoten og Vesterålen redusert fra 4.800 unger i '98 til dagens 3.220 smårollinger. I prosent er det marginal forskjell på Lofoten og Vesterålen, og det innebærer at én av tre unger i disse regionene har forsvunnet fra statistikken.

I den grad det er noen trøst så er bildet det samme på Helgeland. Her er det nesten forunderlig at Helgelandssykehuset fremdeles har midler til å betale lønn og regninger. Det forventes 120 millioner i underskudd i 2023, og vikarbyråene jubler på sin vei til banken.

Det er innlysende at dette ikke er bærekraftig verken for Helse Nord, sykehuset i Lofoten eller for de kommunale helsetjenestene i regionen. Helse Nord kan ikke legge opp til et løp hvor de i fremtiden aktivt skal konkurrere med små kommunene om en bokstavelig livsviktig arbeidskraft. 

Dersom kommunene i Lofoten ikke makter å rekruttere helsepersonell til sine lovpålagte tjenester, vil ferdigbehandlede pasienter bli liggende og ta opp plass på sykehusene, noe som igjen vil skape helsekø for de som trenger behandling. Sykehjemmene vil måtte begrense sin virksomhet, og for pårørende av pleietrengende vil det skapes en belastning som er uhåndterlig. Selvsagt vil ikke dette skape gode rammer for økte fødselstall de neste tiårene.

Men mest av alt vil det kunne skape et arbeidsmiljø på sykehusene med belastninger som bryter med alle krav innen HMS. Den psykiske helsen for sykehusansatte og helse- og omsorgsarbeidere vil utsettes for en uholdbar påkjenning. Vi kan ikke med viten og vilje føre de ovennevnte smårollingene mot et slikt voksenliv.

Både Nord-Norge og Lofoten er i ferd med å endres dramatisk. Det er også Helse Nord nødt til å gjøre. Det burde Lofotposten makte å se.