Ytring

Dersom Lofotposten hadde vist aktiv motstand mot å formidle fakta når det gjelder de godt varslede klimaendringene, så ville de færreste tatt redaksjonen seriøst. Men når det gjelder massivt dokumenterte fakta for demografiske endringer i landsdelen, så velger redaksjonen å vende ryggen til, og kaster seg i stedet ut i en kampanjejournalistikk om sykehus og livsviktige helsetjenester som minner mest av alt om fotballreportasjer. Fiendebilder males med brei pensel og folk henges ut, og på Facebook herjer folkedomstolen hemningsløst. Demografiske endringer vil kunne gjøre situasjonen for helsepersonell uholdbar Dersom Lofotpostens redaksjon hadde tatt veien innom nettsidene hos Statistisk Sentralbyrå så ville de blitt akkurat like bekymret som ledelsen i Helse Nord og som foretakets eier. Samme år som mange av Helse Nords nyansatte ble født, 1998, ble det født 6.212 barn i Nord-Norge. Likevel ble det allerede før tusenårsskiftet advart mot en kommende krise i helsevesenet. Og som ventet,

Mandagens styremøte i Helgelandssykehuset føyer seg inn i rekken av ubesvarte spørsmål om sykehusets fremtidige bærekraft. Tross henstilling i det forrige styremøtet om å få se mer spesifikke tall for de enkelte sykehusenhetene, så vet styret fremdeles like lite om hva det er de styrer. Det er en merkelig uvilje om å få elementære fakta opp på bordet. Alle vet at båten lekker, men ikke hvor. Underskuddet i november var på 23,7 millioner kroner, med andre ord 790.000 pr dag eller 33.000 kroner timen, dag og natt. Helgelandssykehuset er trenger akutt behandling. Foto: Stefam/Freepic Helgelandssykehusets styre vedtok i dag atter en innsparingsplan. For 2024 blir den på ufattelige 91 millioner kroner. Hvor de ansatte skal spare inn uten at det går på deres helse løs, er vanskeligere å se. Sykehusets kontoer lekker som en sil, og størsteparten av pengene havner etter med stor sannsynlighet i lommene hos de etter hvert så velkjente vikarbyråene. De gamle byggene i Sandnessjøen restaureres et

  – Prosessen regjeringen startet i Helse Nord, begynte i feil ende. Den har skapt uro, utrygghet og usikkerhet. Det påvirker innbyggerne og helsepersonellet i ei tid det heller burde vært skapt ro rundt strukturvedtaket, fortalte Tone W. Trøen til Rana Blad forleden. Det er en lite imponerende påstand etter ti år med kaos på Helgeland under helseminister, Bent Høie. Sannheten er at den omstillingsprosessen  som Helse Nord er tvunget inn i er etterlatenskaper fra Høie. Omstilling burde vært påbegynt for mer enn ti år siden. Som leder av Stortingets helse- og omsorgskomite, har Trøen god kjennskap til den demografiske endringen som Nord-Norge er inne i, en skremmende endring som akselererer. Trøen vet, Kjerkol vet og ledelsen i Helse Nord vet at det i landsdelen er 13.000 færre barn, fem eller yngre, enn landsdelen hadde i 1998. Det innebærer at hvert tredje nordnorske barn er forsvunnet fra Statistisk Sentralbyrås registre. Tone W. Trøen vet at betingelsene for fremtidig rekruttering h

Ikke et ord fra ressursgruppens anbefaling ble fulgt. I stedet valgte styrene i Helgelandssykehuset og i Helse Nord å gå inn i rollen som en gjenfødelse av fortidens Distriktenes Utbyggingsfond, og vektla  én kommunes næringsutvikling og sysselsetting framfor hensynet til folks  fremtidige spesialisthelsetjenester. Med helseministerens velsignelse ble det etablert et vikarparadis på en øy på Helgelandskysten, stikk i strid med alle prognoser for fremtidig rekruttering. Det mest overraskende er at ikke Statsrevisoren ikke har slått hardere ned på vedtaket. Vedtaket vil koste fellesskapet utallige milliarder, og aksjonærene i vikarbyråene kan trygt sikte mot ny postadresse i Sveits. Mandatet for den eksterne ressursgruppens arbeid ble gitt i 2018, og det var å bruke sin samlede kompetanse og erfaringer fra andre sykehusprosjekter i sin vurdering av framtidig struktur og lokalisering i Helgelandssykehuset. Ingen av disse fagfolkene og spesialistene hadde bindinger til Helgeland, og medlem

  Helse Nord søker etter langvarig økonomisk bærekraft som særlig innebærer minimalt kjøp av tjenester fra private vikarbyråer. Det nordnorske helseforetaket er bevisst den store endring som skjer med landsdelens demografi, og vil styrke sin virksomhet der det er best mulig forutsetninger for rekruttering. En omfattende rapport viser at på Helgeland er dette å finne i Mo i Rana. Helseforetaket Sykehusbygg HF utpekte i 2018 på oppdrag fra Helgelandssykehuset, en ekstern ressursgruppe som skulle utrede den optimale lokalisering av et stort sykehus på Helgeland. Ingen av medlemmene i ressursgruppen hadde bindinger til Helgeland. Ressursgruppens medlemmer var • Helge Torgersen (leder av ressursgruppa), direktør i Deloitte, spesialistlege i anestesiologi • Arne Ketil Hafstad , tidligere leder av regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF • Liv Haugen,  Lege/sykehusplanlegger hos Sykehusbygg HF • Tor Medalen , professor ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU • Andreas Moan , prosjektd