Innlegg

Lofotpostens faktaresistens

Bilde
Dersom Lofotposten hadde vist aktiv motstand mot å formidle fakta når det gjelder de godt varslede klimaendringene, så ville de færreste tatt redaksjonen seriøst. Men når det gjelder massivt dokumenterte fakta for demografiske endringer i landsdelen, så velger redaksjonen å vende ryggen til, og kaster seg i stedet ut i en kampanjejournalistikk om sykehus og livsviktige helsetjenester som minner mest av alt om fotballreportasjer. Fiendebilder males med brei pensel og folk henges ut, og på Facebook herjer folkedomstolen hemningsløst. Demografiske endringer vil kunne gjøre situasjonen for helsepersonell uholdbar Dersom Lofotpostens redaksjon hadde tatt veien innom nettsidene hos Statistisk Sentralbyrå så ville de blitt akkurat like bekymret som ledelsen i Helse Nord og som foretakets eier. Samme år som mange av Helse Nords nyansatte ble født, 1998, ble det født 6.212 barn i Nord-Norge. Likevel ble det allerede før tusenårsskiftet advart mot en kommende krise i helsevesenet. Og som ventet,

Helgelandssykehuset: Underskudd på 790.000 kr pr dag i november

Bilde
Mandagens styremøte i Helgelandssykehuset føyer seg inn i rekken av ubesvarte spørsmål om sykehusets fremtidige bærekraft. Tross henstilling i det forrige styremøtet om å få se mer spesifikke tall for de enkelte sykehusenhetene, så vet styret fremdeles like lite om hva det er de styrer. Det er en merkelig uvilje om å få elementære fakta opp på bordet. Alle vet at båten lekker, men ikke hvor. Underskuddet i november var på 23,7 millioner kroner, med andre ord 790.000 pr dag eller 33.000 kroner timen, dag og natt. Helgelandssykehuset er trenger akutt behandling. Foto: Stefam/Freepic Helgelandssykehusets styre vedtok i dag atter en innsparingsplan. For 2024 blir den på ufattelige 91 millioner kroner. Hvor de ansatte skal spare inn uten at det går på deres helse løs, er vanskeligere å se. Sykehusets kontoer lekker som en sil, og størsteparten av pengene havner etter med stor sannsynlighet i lommene hos de etter hvert så velkjente vikarbyråene. De gamle byggene i Sandnessjøen restaureres et

Lite imponerende fra lederen i Helsekomiteen

Bilde
  – Prosessen regjeringen startet i Helse Nord, begynte i feil ende. Den har skapt uro, utrygghet og usikkerhet. Det påvirker innbyggerne og helsepersonellet i ei tid det heller burde vært skapt ro rundt strukturvedtaket, fortalte Tone W. Trøen til Rana Blad forleden. Det er en lite imponerende påstand etter ti år med kaos på Helgeland under helseminister, Bent Høie. Sannheten er at den omstillingsprosessen  som Helse Nord er tvunget inn i er etterlatenskaper fra Høie. Omstilling burde vært påbegynt for mer enn ti år siden. Som leder av Stortingets helse- og omsorgskomite, har Trøen god kjennskap til den demografiske endringen som Nord-Norge er inne i, en skremmende endring som akselererer. Trøen vet, Kjerkol vet og ledelsen i Helse Nord vet at det i landsdelen er 13.000 færre barn, fem eller yngre, enn landsdelen hadde i 1998. Det innebærer at hvert tredje nordnorske barn er forsvunnet fra Statistisk Sentralbyrås registre. Tone W. Trøen vet at betingelsene for fremtidig rekruttering h

Den eksterne ressursgruppens bortkastede arbeid

Bilde
Ikke et ord fra ressursgruppens anbefaling ble fulgt. I stedet valgte styrene i Helgelandssykehuset og i Helse Nord å gå inn i rollen som en gjenfødelse av fortidens Distriktenes Utbyggingsfond, og vektla  én kommunes næringsutvikling og sysselsetting framfor hensynet til folks  fremtidige spesialisthelsetjenester. Med helseministerens velsignelse ble det etablert et vikarparadis på en øy på Helgelandskysten, stikk i strid med alle prognoser for fremtidig rekruttering. Det mest overraskende er at ikke Statsrevisoren ikke har slått hardere ned på vedtaket. Vedtaket vil koste fellesskapet utallige milliarder, og aksjonærene i vikarbyråene kan trygt sikte mot ny postadresse i Sveits. Mandatet for den eksterne ressursgruppens arbeid ble gitt i 2018, og det var å bruke sin samlede kompetanse og erfaringer fra andre sykehusprosjekter i sin vurdering av framtidig struktur og lokalisering i Helgelandssykehuset. Ingen av disse fagfolkene og spesialistene hadde bindinger til Helgeland, og medlem

Helse Nords bærekraft ligger i Mo i Rana

Bilde
  Helse Nord søker etter langvarig økonomisk bærekraft som særlig innebærer minimalt kjøp av tjenester fra private vikarbyråer. Det nordnorske helseforetaket er bevisst den store endring som skjer med landsdelens demografi, og vil styrke sin virksomhet der det er best mulig forutsetninger for rekruttering. En omfattende rapport viser at på Helgeland er dette å finne i Mo i Rana. Helseforetaket Sykehusbygg HF utpekte i 2018 på oppdrag fra Helgelandssykehuset, en ekstern ressursgruppe som skulle utrede den optimale lokalisering av et stort sykehus på Helgeland. Ingen av medlemmene i ressursgruppen hadde bindinger til Helgeland. Ressursgruppens medlemmer var • Helge Torgersen (leder av ressursgruppa), direktør i Deloitte, spesialistlege i anestesiologi • Arne Ketil Hafstad , tidligere leder av regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF • Liv Haugen,  Lege/sykehusplanlegger hos Sykehusbygg HF • Tor Medalen , professor ved Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU • Andreas Moan , prosjektd

Tre DMS'er på Helgeland. Sykehus i Mo i Rana.

Bilde
Vi er ved en korsvei. Dagens sykehusstruktur på Helgeland ble etablert i en tid med en annen samferdsel, annerledes teknologi og kunnskapskrav, og med en demografi som er totalt forskjellig fra i dag. Dagens sykehusstruktur er i ferd med å havarere Helgelandssykehusets økonomi, og innsparingene rammer både de ansatte og pasientene. Dette vil i stadig økende grad gå ut over folks behandlingstilbud, og det er selvsagt uakseptabelt å fortsette slik.  Jeg tør titulere meg som en rimelig typisk nordlending. Jeg har i flere tiår deltatt i den allmenne dugnaden som blodgiver, og jeg har som brann- og redningsmann i Sivilforsvaret i flere tiår øvd på storskalaulykker sammen med både sykehus og Hovedredningssentralen. Jeg mener å kjenne vår beredskap godt over middels. Jeg har vært gjennom ulykker, alvorlig sykdom og premature barnefødsler, jeg har benyttet ambulanser og ambulansefly, og jeg fått både gips og bandasjer. Hver gang er det møtet med sykehusenes mennesker som huskes. Jeg tilhører i

Da Onkel Anfinn ble torturert

Bilde
Første gang publisert på Facebook, 8. mai 2015. Publisert på blogg 8. mai 2021. Innfelt i bildet: Faksimile fra Norsk Fangeleksikon, fange nr. 13356 Arnfinn Svendsen fra Onøy, eller Onkel Anfinn som jeg kjente ham som, ble løslatt fra tysk fangenskap på Grini for 70 år siden i dag, 8. mai. Torturen han ble utsatt for under forhørene på Onøya ett år tidligere, kom til å prege hans liv. Jeg vil bruke denne anledningen til å fortelle litt om Anfinn og hvorfor han og flere andre på disse vakre øyperlene på Helgeland, Onøya og Lurøya, mer eller mindre frivillig ble viklet inn i et stormaktspill og måtte ofre av sitt liv og sin frihet for at du og jeg skulle få oppleve vår. Ettersom krigen på Lurøy og Helgeland var en flik av en verdenskrig, har jeg forsøkt å plassere det som skjedde oss så nært, inn i det store bildet. Gi meg gjerne kommentarer. Nye opplysninger og ikke minst korrigeringer om det som skjedde på Lurøy vil jeg sette ekstra stor pris på. Anfinn Svendsen sammen med kona Emma og